Bilen har lenge symbolisert frihet i popkulturen, friheten til å dra hvor som helst, når som helst. Det er derfor ikke rart at vanlife har blitt spesielt populært blant unge voksne de siste årene. Det urbane hverdagslivet og dets hektiske natur drev også VAI-KØs gründere, Henri og Maria, til å søke frihet i van-livsstilen. Det viser seg at frihet ikke er gratis, og i denne artikkelen forteller det finske paret oss om sine opp- og nedturer med å bo i en van.
"DU MÅ FINNE UT HVA FRIHET OG LYKKE BETYR FOR DEG I HVERDAGEN, OG HVA DU ER VILLIG TIL Å KOMPROMISSE MED FOR Å OPPNÅ DET."
- MARIA
"Vi merket begge en lengsel etter en enklere livsstil nær naturen. Vi hadde begge tidligere bodd i en campingbil i korte perioder, så den endelige beslutningen om å kjøpe en van og flytte inn i den føltes ikke forhastet", sier Maria.
Første gang Maria og Henri flyttet inn i en van var på reisen deres til New Zealand. Den gangen sov de bak i en stasjonsvogn med surfebrett på taket og et ønske om å fange de beste bølgene. Men aller første gang de forelsket seg i vanlife var enda tidligere: for Maria var det å kjøre rundt med bestefaren i barndommen, og for Henri kom øyeblikket rundt hans 18-årsdag da han kjørte rundt, syklet og sov i bil med vennene sine. "Jeg husker jeg tenkte at dette kunne en dag bli en livsstil for meg", minnes Henri.
Det tok nesten ti år før denne drømmen om å ha sin egen campingbil ble til virkelighet. Men til slutt gjorde parets andre drøm, om å ha sitt eget klesmerke, det mulig for dem å hoppe inn i vanlife. Og så for to år siden gjorde VAI-kØ-gründerne avtalen og kjøpte en gammel tysk postbil og kalte den Urho. "Urho fikk sitt navn på vår første reise til Lappland, da den klatret, til vår store overraskelse, opp en bratt og steinete bakke", forklarer Maria. I tillegg til å bo i en campingbil, deler Henri og Maria en leilighet med en eldre slektning: "Navnet Urho er også en hyllest til vår 91 år gamle romkamerat som har samme navn og har reist til over 50 land med mange historier å fortelle", forteller Maria.
På seks måneder ble den gule 1995 Mercedes 308D-varebilen forvandlet til en lyseblå skandinavisk-stilet campingbil. Venner og slektninger ga en hjelpende hånd i byggeprosessen og i de siste månedene kvittet Henri og Maria seg med sin gamle leilighet, mesteparten av eiendelene sine og jobbet med varebilen på heltid. Marias grad i industridesign var nyttig, og det samme var sosiale medier med gode instruksjoner fra folk som hadde gjort en van-konvertering selv. Likevel tok arbeidet mye mer tid enn planlagt. "Vi har definitivt lært at overraskelser er en del av vanlife, man vet aldri hva man kan vente seg", sier Henri med et latter.
Hvis man søker på hashtag vanlife på Instagram, kommer det opp et stort utvalg av polerte bilder av solnedganger og fancy frokoster. Å oppdatere sosiale medier er en inntektskilde for mange som lever vanlife på heltid, derfor er bildene som representerer dette fenomenet av profesjonell kvalitet. Kombinert med tendensen til å bare poste de visuelt vakre delene av livet blir sluttresultatet ofte en svært misvisende visjon av virkeligheten med å bo i en van. "Noen ganger regner det og hele vanen er fuktig, vi har ikke funnet et offentlig toalett og det har gått dager siden vår siste dusj. De øyeblikkene vises sjelden på Instagram, men de er definitivt en del av vanlig vanlife", oppsummerer Henri. Stemningen kan gå fra euforisk til skremt på et øyeblikk: for en uke siden hadde paret klatret i den glitrende kveldssolen i Sør-Frankrike og var på vei tilbake et par hundre meter til vanen. Snart oppdaget de at vanen hadde blitt brutt inn i: et kamera og noe kontanter var borte og ting lå strødd overalt.
Til tross for vanskelighetene og kompromissene, er Henri og Maria positive til at vanlife gir mer enn det tar. "Vi får tilbringe mye tid i naturen og gjøre tingene vi elsker, som fotturer, klatring og surfing. Vi kan jobbe fra en søt kafé eller stranden, mer på regnfulle dager og mindre når solen skinner. Bylivet og dets rutiner binder oss ikke når vi bor i vanen vår", lister Henri opp. "På veien er livet spontant: vi er fri til å endre planene våre etter været eller hvordan vi føler oss. Jeg nyter også virkelig å være fri fra alt det ekstra rotet, å bli kvitt det var flott", stråler Maria og legger til, "For oss betyr frihet å være fri til å dra, men også å ha et sted å komme tilbake til. Ikke alle vanlifers har et fast hjem å komme tilbake til, men min mening er at et mentalt hjemsted er en sunn ting å ha. For to år siden møtte vi en mann som hadde blitt fanget i å reise med van. Han sa at hvis du reiser uten et sted å vende tilbake til, er du ikke annerledes enn en flyktning, og jeg tror på det."
Henri & Marias 4 tips for å komme i gang med Vanlife:
1
Finn ut hva frihet betyr for deg i hverdagen og hva du er villig til å kompromisse med for å oppnå det.
2
Prøv først å bo i en stasjonsvogn i løpet av en helgetur eller lei en van eller bobil for en lengre roadtrip. Du vil raskt finne ut hva som er dine deal-breakers og må-ha for en van.
3
Be om hjelp. Å bygge en campingbil og flytte inn er et stort prosjekt. Ofte er hjelp og kunnskap nærmere enn du tror, hvis du bare spør.
4
Søk på nettet. Det er mange tips og triks om å konvertere en van til en campingbil og leve vanlife på sosiale medier.